RE: CWDB 1946-1979 with certain WW2 Platform Additions
Posted: Sun Dec 07, 2014 5:52 pm
http://www.himmelfallen.info/w/b7lp5qb5xpkqqk0r.html Historie og utvikling
På bakgrunn av de gode erfaringene man hadde med Terne (våpen) hadde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tatt for seg nok et missilprogram. Der hvor Terne var til bruk mot ubåter, skulle det nye prosjektet løse utfordringene med å engasjere overflatemål. På denne tiden, altså slutten av 1950-tallet, planla Sjøforsvaret en småbåtmarine basert på motortorpedobåter (MTBer). Klassen som var på tegnebrettet, Storm-klassen, var bestykket med en 75 mm tårnkanon, noe som ga beskjeden virkning i større overflatemål. Sjøforsvaret anmodet i 1959 FFI ved forskningsleder Hans Chr. Christensen om å ta fram en løsning med et autonomt rakettvåpen, og studien fikk kodenavnet ''FIX'' og ble ledet av forsker Nils Grøholdt. Studien var starten til Penguin-prosjektet, som dro i gang i 1961.
KVs ingeniører ble tatt med på utviklingsprosjektet på et tidlig tidspunkt. Praktiske hensyn som å lage produksjonsunderlag og å bygge opp produksjonslinjer kom da tidlig i gang. Et tett samarbeid eksisterte mellom de to partene og Sjøforsvaret ved kapteinløytnant Nils Bro som Marinens prosjektleder. To helt nye fagområder for både FFI og KV ble utforsket, nemlig elektrooptikk i forbindelse med IR-søkeren og treghetsnavigasjon.
Penguin endte opp som et passivt heimende missil med infrarød søker. Oppbygningen var fra tupp til hale slik: 1) infrarød målsøker; 2) gassdrevet styreservo; 3) høydemåler basert på infrarød laser; 4) navigasjonsmodul; 5) stridshode med brannrør; 6) rakettmotor for fluktfasen (gangmotor); 7) rakettmotor for utskytningsfasen (startmotor). Vinger foran, såkalte canardfinner, sørget for styringen, og vinger bak stabiliserte i flukten.
Fil:Seahawk-penguin.jpg
Utviklingsprogrammet til det som ble hetende Penguin Mk 1 ble avsluttet i 1972, og 20 båter av Storm-klassen, seks MTBer av Snøgg-klassen og fem fregatter av Oslo-klassen ble bestykket med Penguin, og dessuten ble noen få systemer levert den tyrkiske marinen. Allerede før Mk 1 var ferdigutviklet ble programmet for Mk 2, nemlig i 1970. KV fikk her en større rolle i utviklingsarbeidet, og en ny søkermodul ble tatt fram og raketten ellers ble digital elektronikk. Missilet fikk nå muligheter til taktisk manøvrering under flukten. Mk 2 ble standardbevæpning på Hauk-klassen fra 1982. Mk 2 ble solgt både til den svenske og greske marine.
I perioden 1979 til ble Penguin Mk 2 kvalifisert for United States Navy. Et nytte produkt ble tatt fram på bakgrunn av det vellykkede prosjektet, og navnet ble Mk 2 Mod 7. Denne ble basert på Mk 3, som var under utvikling i samme periode. Prosjektet gikk fra 1984 til 1990, og ga betydelige leveranser til US Navy. Mk 3 kom på samme tiden, og var tatt fram for å brukes på Luftforsvarets F-16. Startmotoren ble sløyfet, missilet fikk lengre rekkevidde og muligheten for mer sofistikerte manøvre.
Det vellykkede samarbeidet med FFI hadde gitt opphavet til en ny modell for samarbeid mellom forskningsinstitutt og industri, og Sjøforsvaret og andre fornøyde kunder gjorde at KV gjennom sine arvtagere kunne satse videre på sjømålsmissiler med det mer avanserte Naval Strike Missile.
Referanser
Litteratur
Skogen, Erling (red.), Forsvarets forskningsinstitutt: ''Penguin – en målsøkende rakett mot skip'' (http://www.ffi.no/no/Publikasjoner/Docu ... e-nr22.pdf Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, nummer 22 (PDF))
Eksterne lenker
http://www.mil.no/multimedia/archive/00 ... 85889a.pdf Penguin historie fra Forsvarets forskningsinstitutt
http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=102763 Mil.no: Traff innertier
Kategori:Missiler
Kategori:Kongsberg Defence & Aerospace
cs:Penguin
de:AGM-119 Penguin
en:Penguin (missile)
es:Penguin
hr:Pingvin (projektil)
it:Kongsberg Penguin
he:פינגווין (טיל)
lv:Penguin (raķete)
hu:AGM–119 Penguin
ja:ペンギン (ミサイル)
pl:Penguin
ru:Penguin (ракета)
fi:Penguin
sv:Pingvin (robot)
tr:Penguin
vi:AGM-119 Penguin
zh:AGM-119企鵝反艦飛彈
To add to the confusion, Mk1 Mod5 was still in "service" up to the year 2003.
Bjørn
På bakgrunn av de gode erfaringene man hadde med Terne (våpen) hadde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tatt for seg nok et missilprogram. Der hvor Terne var til bruk mot ubåter, skulle det nye prosjektet løse utfordringene med å engasjere overflatemål. På denne tiden, altså slutten av 1950-tallet, planla Sjøforsvaret en småbåtmarine basert på motortorpedobåter (MTBer). Klassen som var på tegnebrettet, Storm-klassen, var bestykket med en 75 mm tårnkanon, noe som ga beskjeden virkning i større overflatemål. Sjøforsvaret anmodet i 1959 FFI ved forskningsleder Hans Chr. Christensen om å ta fram en løsning med et autonomt rakettvåpen, og studien fikk kodenavnet ''FIX'' og ble ledet av forsker Nils Grøholdt. Studien var starten til Penguin-prosjektet, som dro i gang i 1961.
KVs ingeniører ble tatt med på utviklingsprosjektet på et tidlig tidspunkt. Praktiske hensyn som å lage produksjonsunderlag og å bygge opp produksjonslinjer kom da tidlig i gang. Et tett samarbeid eksisterte mellom de to partene og Sjøforsvaret ved kapteinløytnant Nils Bro som Marinens prosjektleder. To helt nye fagområder for både FFI og KV ble utforsket, nemlig elektrooptikk i forbindelse med IR-søkeren og treghetsnavigasjon.
Penguin endte opp som et passivt heimende missil med infrarød søker. Oppbygningen var fra tupp til hale slik: 1) infrarød målsøker; 2) gassdrevet styreservo; 3) høydemåler basert på infrarød laser; 4) navigasjonsmodul; 5) stridshode med brannrør; 6) rakettmotor for fluktfasen (gangmotor); 7) rakettmotor for utskytningsfasen (startmotor). Vinger foran, såkalte canardfinner, sørget for styringen, og vinger bak stabiliserte i flukten.
Fil:Seahawk-penguin.jpg
Utviklingsprogrammet til det som ble hetende Penguin Mk 1 ble avsluttet i 1972, og 20 båter av Storm-klassen, seks MTBer av Snøgg-klassen og fem fregatter av Oslo-klassen ble bestykket med Penguin, og dessuten ble noen få systemer levert den tyrkiske marinen. Allerede før Mk 1 var ferdigutviklet ble programmet for Mk 2, nemlig i 1970. KV fikk her en større rolle i utviklingsarbeidet, og en ny søkermodul ble tatt fram og raketten ellers ble digital elektronikk. Missilet fikk nå muligheter til taktisk manøvrering under flukten. Mk 2 ble standardbevæpning på Hauk-klassen fra 1982. Mk 2 ble solgt både til den svenske og greske marine.
I perioden 1979 til ble Penguin Mk 2 kvalifisert for United States Navy. Et nytte produkt ble tatt fram på bakgrunn av det vellykkede prosjektet, og navnet ble Mk 2 Mod 7. Denne ble basert på Mk 3, som var under utvikling i samme periode. Prosjektet gikk fra 1984 til 1990, og ga betydelige leveranser til US Navy. Mk 3 kom på samme tiden, og var tatt fram for å brukes på Luftforsvarets F-16. Startmotoren ble sløyfet, missilet fikk lengre rekkevidde og muligheten for mer sofistikerte manøvre.
Det vellykkede samarbeidet med FFI hadde gitt opphavet til en ny modell for samarbeid mellom forskningsinstitutt og industri, og Sjøforsvaret og andre fornøyde kunder gjorde at KV gjennom sine arvtagere kunne satse videre på sjømålsmissiler med det mer avanserte Naval Strike Missile.
Referanser
Litteratur
Skogen, Erling (red.), Forsvarets forskningsinstitutt: ''Penguin – en målsøkende rakett mot skip'' (http://www.ffi.no/no/Publikasjoner/Docu ... e-nr22.pdf Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, nummer 22 (PDF))
Eksterne lenker
http://www.mil.no/multimedia/archive/00 ... 85889a.pdf Penguin historie fra Forsvarets forskningsinstitutt
http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=102763 Mil.no: Traff innertier
Kategori:Missiler
Kategori:Kongsberg Defence & Aerospace
cs:Penguin
de:AGM-119 Penguin
en:Penguin (missile)
es:Penguin
hr:Pingvin (projektil)
it:Kongsberg Penguin
he:פינגווין (טיל)
lv:Penguin (raķete)
hu:AGM–119 Penguin
ja:ペンギン (ミサイル)
pl:Penguin
ru:Penguin (ракета)
fi:Penguin
sv:Pingvin (robot)
tr:Penguin
vi:AGM-119 Penguin
zh:AGM-119企鵝反艦飛彈
To add to the confusion, Mk1 Mod5 was still in "service" up to the year 2003.
Bjørn